Esek.35:7 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. Det er avgjørende viktig at kristne ledere advarer sine folk mot falske læresetninger som vokser fram, og trener dem opp i å kunne vurdere vranglærer i lys av Skriften. Å neglisjere Bibelens befaling om å vokte hjorden (Ap.gj.20:28) er ikke bare pastoralt uansvarlig, det er synd. (Michael Moriarty, The New Charismatics, s.264) Denne serien med artikler er et angrep på trosforkynnelsen. Så er dét sagt! Jeg har tro på det å være rett fram,-og ikke gå snikveier,-både i handling og i ord. Noen ganger får jeg det ikke til,-men jeg prøver! Hvis du ikke liker det, er det opp til deg selv om du vil lese videre eller ikke. Jeg anbefaler deg allikevel å lese videre,-for som Skriften sier: Ordsp.20:26 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham. Derfor,-les først og døm etterpå! Det har seg slik at den som vil finne sannheten, nødvendigvis blir nødt til å sette seg inn i hva som er løgn, og hva som ikke er det. -Altså å hengi seg til et grundig bibelstudium. Det at du aldri har vært interessert i å sette deg inn i noe som helst slikt, kan ikke oppfattes på noen annen måte enn at du heller ikke er særlig opptatt av sannheten. Det jeg er mest opptatt av, er IKKE at du blir enig med meg,-men at du våkner opp og begynner å søke Gud i bønn, og lese i Guds Ord for å finne sannheten. Hvis du er ærlig søkende, kommer Gud til å føre deg inn i Sitt Ord, slik at du blir plantet på klippegrunn. Men,-dette vil kreve noe av deg: -Nemlig et godt stykke hederlig arbeid, og at du setter av tid til bønn, bibel-lesning og refleksjon over det du leser. Det er viktig at du gjør dette,-og danner deg din egen mening om disse tingene. Vi snakker nemlig om to forskjellige troslærer: -Den tradisjonelle bibel-læren,-og trosforkynnelseslæren. -Enten er det ene sant,-eller så er det andre sant. -Begge kan ikke være sant på en gang. -Enten er de som har tilegnet seg trosforkynnelseslæren på rett vei,-og alle de andre på gal vei,-eller så er det motsatt. -Den ene læren har en falsk Jesus, og et falskt evangelium, skapt av Antikristens ånd,-og den andre læren har det ikke. Slik må det nødvendigvis være,-siden disse to bibelsyn er vesentlig forskjellige fra hverandre når det gjelder Jesu person og forsoningslæren, som faktisk er grunnpillarene i den kristne tro og lære. To så forskjellige bibelsyn kan ikke være fra den samme ånd. Hvis du mener at det nok ikke er så farlig hva man tror på, bare læren inneholder et eller annet om Jesus, -ja da er du virkelig langt ute å kjøre åndelig sett. Det er dette du må få klart for deg,-hvilken lære som kommer fra Gud,-og hvilken lære som ikke gjør det. -Altså hvilken lære som er bibelsk,-og hvilken lære som ikke det. For at et slikt studium ikke skal ta resten av livet ditt,-anbefaler jeg deg at du setter deg inn i,-og leser synspunktene både fra trosbevegelses-predikanter,-og fra den motsatte part. Hvis ikke,-er faren stor for at du leser Bibelen i lys av falsk forkynnelse du har hørt før. -Og da er du jo akkurat like langt,-ikke sant? Jeg kjenner mange kristne,-og det som kjennetegner de aller fleste av dem, er en skremmende dårlig kunnskap om hva Guds Ord egentlig lærer. -Derfor er da også disse menneskene blitt offer for trosforkynnelsens falske læresetninger, og godtar i lykkelig uvitenhet det meste av forkynnelse uten å reflektere særlig mye over hva de nettopp har blitt forkynt. De fleste synes å tro at Bibelen er vanskelig å forstå, og at de ikke er åndelige nok til selv å finne sannheten. Derfor overlater de til kjente forkynnere å servere maten ferdigtygd. Slikt gjør man på baby-stadiet i kristenlivet,-men etter en tid bør man lære seg å holde kniv og gaffel på egen hånd. Denne artikkel-serien er et forsøk på å gjøre deg oppmerksom på hvor utbredt forførelse og falsk lære er blant oss kristne. (Les evangeliene og apostelbrevene, og se selv hvor mye energi Jesus og apostlene legger i det å advare oss mot nettopp slikt.) -Jeg håper også at disse artiklene kan være med på å øke din tillit til at nettopp du er åndelig sett i stand til å skjelne mellom ekte og falskt, sett i lys av Bibelen. For det er nemlig ingen tvil om at Gud ønsker at du skal vokse opp til "manns modenhet i Kristus". Dette skjer ikke av seg selv, -men krever både lang tid, og mye strev. Men,-så er det da heller ikke bortkastet tid eller strev til ingen nytte. Det å kritisere noe,-vil bety konflikt. Konflikt med seg selv,-fordi at en er redd for å gå utover Guds vilje og Guds Ord . . . -og konflikt med omverdenen, som føler seg kritisert. Det beste hadde vært å unngå konflikter med andre mennesker. -Og noen ganger er det akkurat det vi gjør, særlig når prisen en må betale for konflikten er høyere enn verdien på det en vil forsvare. En ektemann forsaker gjerne en fisketur, og blir hjemme, hvis han vet at prisen å betale for fisketuren er det samme som å ødelegge ekteskapet. Men hvis det du vil forsvare er av stor nok verdi,-blir konflikter ikke til å unngå. Bibelens sannheter er en slik verdi som ihvertfall burde være stor nok til at man tar hva som helst av konflikter for å forsvare dem. For meg er sannhetene i Guds Ord av så høy verdi, at jeg tar sjansen på å få bråk med hvem som helst. Utsikten til konflikter skremmer meg ikke. Hvis du er redd for slike konflikter,-så kan faktisk årsaken være at du ikke verdsetter Bibelens sannheter høyt nok til å ville slåss for dem. -Eller at du rett og slett er feig. Ingenting av det du kommer til å lese her,-er resultater av "nye" åpenbaringer jeg har fått. Jeg har ikke fått en eneste ny åpenbaring i det hele tatt! -Hvorfor i all verden skulle jeg det? -Jeg har 1500 sider med åpenbaringer direkte fra Gud,-liggende ved siden av meg mens jeg skriver dette. -Nemlig Bibelen! Åpenbaringer som handler om ting like fra tidenes begynnelse,-og like til tidenes ende. Bibelen er alt jeg trenger, -for Skriften sier om seg selv at den er inspirert av Gud, og nyttig til en mengde ting. 2.Tim.3:15 Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet. Zondervan's Amplified Bible: Alt Guds Ord er gitt ved Hans inspirasjon, og tjenelig til å instruere, til å overbevise om synd, til å korrigere feil og til å disiplinere i lydighet og til å oppøve rettferdighet. -Slik at en Guds mann kan bli fullkomment og godt utstyrt og grundig utrustet for all god gjerning. Hvis Bibelen alene er god nok til å gjøre et menneske fullkomment utrustet til ALL god gjerning,-trenger man da noe mer? -Hva skal jeg da med englebesøk på soverommet om natten hvor nye læresetninger blir gitt meg, når alt vi trenger står skrevet i Bibelen fra før av? Vi trenger åpenbaringer,-la det være klart. Jesus må åpenbares for oss hver dag,-og vi trenger åpenbarings ånd hver gang vi leser Bibelen. -Men åpenbaringene må ikke komme i konflikt med det som allerede er åpenbart i Guds Ord. -Hvis de gjør det,-så er det ikke fra Gud. Dette er en artikkel-serie som har å gjøre med teologi og lære som har avveket fra Bibelens lære, -og som helt tydelig bare fortsetter å vike av fra Bibelens standard etter hvert som tiden går. Det som begynte som forsiktige feiltolkninger og overdrivelser av visse skriftsteder, har utviklet seg til å bli et tros-system som strider mot selve grunnpillarene i den kristne tro, -nemlig korset og forsoningen. Hvis du teller etter, så vil du se at trosbevegelses-teologien inneholder fler feil enn læren til Jehovas Vitner ! Du mener kanskje at litt skjevheter i læren ikke gjør all verdens? Bibelen sier det motsatte,-nemlig at en liten surdeig ødelegger hele deigen,-og at en flue i et kar med olje ødelegger hele karet med olje. Gnostiske sekter i de første menigheters tid, var nær ved å ødelegge kirken. Senere, når Den Romersk Katolske kirke ble dannet, fikk det enorme konsekvenser for ikke bare Kristi legeme på jorden, -men også for kultur, økonomi, vitenskap og velferden til hele den kristne verden. Denne tiden varte i nærmere ett-tusen år,-og blir ikke kalt "den mørke middelalder" for ingenting. -Og alt dette bare på grunn av "litt vranglære". Jeg kommer til å nevne navn på kjente forkynnere. -Og hvis du syns det er galt av meg, blir selv apostelen Paulus stående i et dårlig lys. Paulus lot aldri beskjedenheten ta overhånd når det gjaldt å advare menighetene mot personer som førte falsk lære. Han nevnte dem med fullt navn,-i full offentlighet. 3.Joh.1:9 Jeg har skrevet noe til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten. 2.Tim.2:16 Blandt disse er Hymeneus og Filetus, som har faret vill fra sannheten, idet de sier at oppstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos noen. 2.Tim.4:13 Kobbersmeden Aleksander gjorde meg meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. Vokt deg for ham du også! For han stod hårdt imot våre ord. Paulus unnlot heller ikke å refse Peter og Barnabas offentlig ved å kalle dem hyklere i alles påhør, når de skjulte ovenfor jødene at de spiste sammen med ikke-jøder. Frelsen kommer av det vi tror på,-troen kommer av forkynnelsen vi hører,-forkynnelsen vi hører kommer av Kristi Ord. 1.Pet.1:23 Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir ! Hvis forkynnelsen vi hører IKKE er Kristi Ord,-hva slags frelse blir det da ut av det? Svaret er at det kanskje ikke blir noen frelse i det hele tatt! Og da skulle jeg altså ta mer hensyn til forkynnere som forfører Guds barn med forkynnelse som ikke er Kristi Ord, enn de som blir forført? Jesus var ikke snau når Han ga uttrykk for hva som burde gjøres med dem som forfører Guds barn: "Det var bedre at de fikk en kvernstein rundt halsen og ble kastet i havet !" Disse forkynnerne som blir nevnt har blitt formant i mange år, uten at de har vært villige til å vende seg bort fra sin ubibelske forkynnelse. Når vi ser urett, og unnlater å reagere,-så er det snarere et utslag av feighet enn det er et utslag av kjærlighet. Det som er et faktum, er at det er ikke så mange av oss som er trosbevegelses-fanatikere tvers i gjennom. De fleste av oss vet nemlig ikke helt hva vi skal tro,-og vil helst være nøytrale. Dette er ubesluttsomhet og feighet. Hvis du er en kristen, så burde du vite hva du tror på, og hvorfor du tror på det. Hvis ikke, flyter du rundt i uvisshetens hav, hvor ingenting er absolutt og sikkert lenger. Det er kanskje noen som vil synes at det å legge ut hva andre mennesker forkynner er sladder. Sladder er noe som foregår i hemmelighet, bak vedkommendes rygg. -Og siden dette foregår i full offentlighet, er neppe sladder det rette ordet å bruke. -Heller ikke er dette å avsløre hemmeligheter,-siden de forkynnere som nevnes har uttalt seg gjennom å skrive bøker, -og i offentlige møter. Og, til sist,-dette er heller ikke fordømmelse,-siden Skriften pålegger oss å granske forkynnelsen som vi hører, og også gir oss rett til å dømme "dem som er innenfor". 1.Kor.5:12 For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Bibelen bruker to forskjellige ord som på norsk betyr "å dømme". Det ene måten å dømme på, er oversatt fra ordet "krino" ,-som betyr å dømme en person eller en ting som en helhet. Eksempel: "Alle trosbevegelses-tilhengere er dårlige mennesker". En slik måte å dømme på blir ikke godkjent av Bibelen, siden trosbevegelses-tilhengere godt kan være utmerkede mennesker selv om de på visse områder har en ubibelsk lære. Luk.6:37. . . og døm (krino) ikke, så skal dere ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal dere ikke fordømmes. . Den andre måten å dømme på er oversatt fra ordet "dokimazo",-som betyr å dømme, (eller granske) deler av, -eller egenskaper hos et menneske eller en ting. Eksempel: "-Trosbevegelses-tilhengere har på visse områder en ubibelsk lære". En slik måte å dømme på er ikke bare tillatt,-men Bibelen pålegger oss faktisk å gjøre det. 1.Joh. 4:1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv (dokimazo) åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. Mange,-og særlig da karismatikere, og trosforkynnelsestilhengere vil nok hevde at slikt som det jeg skriver her, er surmaget kritikk og kritisk ånd. Hvis du har en slik oppfatning. . . har det aldri falt deg inn at motivene kanskje er bekymring for venner og bekjente spesiellt,-og alle Guds barn generellt, som har rotet seg inn i ubibelske lærer og praksis som er til skade for dem. Hvis du er veldig mye i mot folk som er kritiske,-anbefaler jeg deg å slutte å lese Bibelen, og særlig da apostelbrevene skrevet av Paulus og Peter. -Disse brevene inneholder nemlig ikke stort annet enn advarsler og refs mot vranglære og usunn praksis. Paulus måtte i så fall ha vært full av "Korah's ånd",-og "kritisk ånd". Det er mange skriftsteder son man nok kunne ønske aldri stod i bibelen,-skriftsteder som setter oss i en skikkelig kattepine hvis vi skulle tatt dem på alvor. Her er et av disse skriftstedene: Titus 3:9 Et menneske som gir seg av med vranglære, skal du vise fra deg, etterat du har formant ham én gang og én gang til, for du vet at han er forvendt og synder, dømt av seg selv. Jeg er klar over at lære og praksis kan variere mye fra den ene menigheten til den andre. Det jeg skriver om, er trosforkynnelse generellt. Jeg påstår ikke at trosforkynnelses-tilhengere vil gå fortapt,-eller at de ikke elsker Jesus. Jeg er også klar over at mange blir frelst i trosbevegelsen,-læren er ubibelsk uansett. -Svært få kristne ser ut til være klar over hva de egentlig tror på, og blander i lykkelig uvitenhet opp bibeltro lære med trosbevegelses-løgn. Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg påstår at sannsynligheten er stor for at du ikke er i stand til å forklare hva trosforkynnelsen egentlig lærer,-og hvor den kommer fra. Derfor er det viktig,-slik som før nevnt, at du setter deg grundig inn i disse tingene. Det er Gud som bestemmer hvor langt en kristen kan bevege seg inn i "et annet evangelium", før man taper frelsen. Når Paulus skriver til Galaterne, så er det nettopp for å fortelle dem at de har begynt å følge et annet evangelium. Galaterne mistet ikke frelsen på grunn av det. -Paulus kaller dem fremdeles sine brødre. -Allikevel vil jeg ikke anbefale å eksperimentere med hvor langt en kan gå inn i vranglære før man eventuellt taper frelsen. Før eller siden vil du nemlig ha gått over streken. Bibelen er full av advarsler på at slikt kan skje. Faktisk så advarer apostelen Peter mot vranglære som fører til en brå fortapelse. Hva som er "vranglære som fører til fortapelse",-overlater jeg til Gud å dømme om. -Men jeg ville altså ikke eksperimentere med hvor langt det er mulig å gå før det eventuellt kan gå galt. At noen forkynnere har en merkelig og ubibelsk teologi, interesserer meg mindre. Men det som opptar meg svært mye,-er at denne teologien har spredt seg til store deler av kristenheten. -Det har gått så langt at de av oss som taler imot denne ubibelske læren, blir kalt stivnakkede, religiøse kristne som "ikke er med på det Gud gjør idag",-og som ikke har Ånden. En indikasjon på hvor langt dette har kommet er det faktum at selv pinsebevegelsen i Norge har begynt å invitere talere fra trosbevegelsen, som forkynner et evangelium som av mange pinsevenner på grasrotplanet ikke engang blir regnet for kristen forkynnelse. Et viktig spørsmål er om du er villig til å forandre din oppfattning om saker og ting. Noen mennesker er ikke det,-og det er kanskje ikke så rart. -Dette er grunnen til at Jehovas Vitner gjennomgår dype og alvorlige kriser når de oppdager at det de har trodd på i en årerekke er løgn og bedrag. Vi kan saktens le av slike sektmedlemmer, og riste uforstående på hodet av dem,-men nå kan du jo prøve selv hvordan det smaker å endre syn på saker og ting over natten! -Dessto mer du har blitt påvirket av trosforkynnelsen,-dessto større krise vil du havne i etter at du har lest denne artikkelserien. Først vil du reagere med vantro,-og tenke at dette kan umulig være sant. Denne første reaksjonen kalles fornektelse,-og er et helt normalt fenomen i forbindelse med alle slags krisesituasjoner. Når du finner ut at det er sant allikevel,-føles det ut som om hele din indre verden raser sammen. Kanskje ikke så rart,-for det er akkurat det den gjør. Etter en stund vil du orientere deg på nytt, og ting faller sakte men sikkert på plass igjen. Det er faktisk bare én måte å unngå en slik krise på,-og det er å aldri innrømme at det du tror på kanskje kan være feil. Akkurat det er det mange som gjør i trosbevegelsen. Alt som truer med å rokke det aller minste ved det man tror på blir enkelt og elegant avfeid som djevelens verk. Dette er å skyve problemene foran seg,-men slikt nytter lite,-for før eller siden skal du stå ansikt til ansikt med Jesus,-og da raser allikevel byggverket ditt sammen hvis det er bygget av halm og strå. En annen velkjent reaksjon er minimalisering, eller forminskning. I dette tilfellet fornekter man ikke realitetene som sådan,-men man forminsker og bagatelliserer problemet. "Jo,-jeg ser at det er slik,-men SÅ ille er det da faktisk ikke". . . eller . . . "en finner jo feil overalt, -slikt må man bare akseptere . . . ingen er jo feilfri". Slike forsvarsmekanismer er hendige å bruke i mange av livets aspekter, og blir også flittig brukt av oss alle sammen. -Men de tjener bare ett formål;-nemlig å fornekte ubehagelige sannheter, og er effektive hindere for at Den Hellige Ånd kan bringe oss til omvendelse. -Enten tilhører du den typen mennesker som unngår kriser for enhver pris,-eller så gjør du det ikke. Hvilken kategori mennesker du tilhører, finner du fort ut etter å ha lest denne artikkelserien.
|