Alle menneskelige relasjoner dreier seg om makt. -Helt fra barnehage-stadiet til den dagen vi dør, er menneskelivet en kamp hvor maktbegrepet står i sentrum. Som regel klarer vi å oppnå en slags maktbalanse med dem vi omgås med, som gjør at livet ikke blir så aller verst allikevel. Det blir straks verre når vi får å gjøre med personer som er overgripere. Når jeg sier overgripere, så tenker jeg selvfølgelig ikke på seksuelle overgripere, men på leder-skikkelser i menighetene som utøver overgrep og maktmisbruk mot medlemmene. Her får du syv karakteristiske kjennetegn som ofte forekommer i slike menigheter. I samme anledning vil jeg advare deg mot å bli fullstendig overgreps-paranoid. Disse kjennetegnene bør være tydelige,-og ha foregått over et langt tidsrom. Atferden til overgripere er noe en finner i stort sett alle mennesker i små doser. Det er når tendensene blir alvorlige og langvarige at man kan snakke om overgreps-atferd. Det er ikke nok at du ikke liker pastoren din,-eller at han begår et feilgrep eller ti, for at han nødvendigvis behøver å være en åndelig overgriper. Dessuten finnes det mennesker som har problemer med alle slags autoritets-personer. Så hvis du har en for-historie hvor du ikke taklet foreldrene dine,-lærerne på skolen og senere hver eneste arbeidsgiver du har hatt, -så kan problemet godt ligge hos deg, og ikke hos lederne i din menighet. Meningen er IKKE å undergrave autoriteten til ledere i menigheter,-men å hjelpe mennesker som lider under overgrep til å kjenne igjen symptomene. 1)Maktstilling. Noen ledere bruker mye tid på å fokusere på sin egen autoritet,-og er i tillegg svært nøye med å påminne omgivelsene sine om det samme. Hvis en stor del av søndagstalene og undervisningen handler om å underlegge seg lederskapet,-og autoritet i Guds Rike, er det på tide å være på vakt. Uttalelser som: "Stol på Gud gjennom MEG",-og "jeg er ansvarlig for dere innfor Gud",-er indikasjoner på at lederen kan ha sterk trang til makt. 2)Fokus på ytelse. Er forkynnelsen fokusert på hvor dårlig dere får det til? Noen ledere har aldri noe godt å si om fåreflokken sin. -Får du stadig høre prekener som handler om det å betale tiende,-og at menigheten hindrer Guds arbeid med ikke å gi nok? Blir dere beskyldt for aldri å ofre dere nok for menigheten? "-Dere vil ha forbønn og undervisning,-men å ofre dere for felleskapet vil dere ikke!" Slike uttalelser kan få de fleste av oss til å få dårlig samvittighet,-og det er da også det som er meningen. Dette er en effektiv kontroll-teknikk. 3)Uskrevne regler. Uskrevne regler finnes det overalt. Slike regler oppdager du ikke før du bryter dem. -Men da kommer det som oftest raskt nok en reaksjon også. En slik uskreven regel i menigheter kan være at man ikke skal være kritisk til noe av det ledelsen gjør eller ikke gjør. En slik stillhet blir som en beskyttende mur som skjermer for et nødvendig innblikk i ledelsens gjøren og laden. 4)Mangel på balanse. Denne karakteristikken kan vise seg på to måter: Enten som ekstrem objektivisme som opphøyer objektiv sannhet over gyldig subjektiv erfaring og opplevelse. Dette kan man finne i menigheter som visstnok annerkjenner Den Hellige Ånd, -men som i praksis ignorerer den samme ånd. Det motsatte er ekstrem subjektivisme. -Her betyr erfaringer, følelser og opplevelser alt,-og hva Bibelen sier, legges det ikke så mye vekt på, hvis Guds Ord står i motsetning til opplevelsene. I slike menigheter blir medlemmene ledet til å tro at sannheter i Guds Ord blir gitt gjennom lederskapets åpenbaringer. Mange trosbevegelses-menigheter har denne karakteristikken. 5)Paranoia. Noen menigheter og religiøse sammenhenger ønsker å skjule det som foregår i menigheten for omverdenen. Verden utenfor blir ofte sett på som uåndelig, farlig og ond,- og det å la mennesker utenfor få adgang til opplysninger, blir sett på som en trussel. I vår del av verden kan det ikke sies å foregå mye forfølgelse av kristne. Derfor er det heller ikke noe godt tegn at en menighet oppfører seg som om man virkelig skulle bli forfulgt av samfunnet utenfor. Slike holdninger er med på å isolere menighetsmedlemmene, og gjør det vanskelig for medlemmene å bryte ut. 6)Feilplassert lojalitet. I en overgreps-menighet oppfordres eller forlanges det at medlemmene skal ha sin lojalitet til ledelsen og ikke til Gud. Dette ser man i sterk grad hos Jehovas Vitner hvor medlemmene blindt godtar alt som publiseres av selskapet Vakttårnet. I slike systemer bestemmer menigheten ofte hvem medlemmene skal gifte seg med, og lederne følger nøye med på hva medlemmene foretar seg i sine private liv. 7)Hemmeligholdelse. Den som har god samvittighet har ingen grunn til å holde noe hemmelig. Når mennesker i et religiøst system driver med hemmeligholdelse er det god grunn til mistanke. Ofte vil det være slik at ledere som ikke greier å leve opp til den standarden som de pålegger medlemmene sine, og som heller ikke har planer om å omvende seg,-vil ha god grunn for å holde ting hemmelig. I et slikt miljø vil det lett kunne forekomme overgrep hvis lederne føler at deres hemmeligheter blir truet. Hvis du kjenner igjen din egen menighet på mange nok av disse punktene,-er det på høy tid å bryte ut. -Hvis du tør! La meg få lov til å anbefale deg en utmerket bok som tar opp nettopp dette emnet på en grundig måte: "Det farlige maktmennesket" av Edin Løvås. ISBN 82-531-4510-1 Luther forlag. (Pris: ca. 128 kr.) Boken har nettopp kommet ut i nytt opplag, og kan bestilles i din lokale bokhandel hvis den ikke allerede er en del av bokhandelens utvalg av bøker.
|