Noe av det mest omdiskuterte fenomenet i den kristne verden i vår tid må vel være det å falle i ånden. I tillegg går bølgene høyt når det gjelder dette emnet,-og skum på bølgetoppene blir det også. Hvis du er positiv til det å falle i ånden, så går jeg ut i fra at du har gransket Bibelen og den læren som blir forkynt samt det som skjer i disse vekkelsene nøye, og i lang tid, -for å finne ut om dette fenomenet er bibelsk eller ikke? Hvis svaret ditt er nei,-synes jeg det er rart at du tør å innrømme det! -Har du virkelig ikke gransket, og sammenlignet med Guds Ord, et så kontroversiellt emne? Da er det på høy tid at vi tar en grundig gjennomgang og ser etter hva Bibelen lærer om det å falle ånden. Vi tar for oss alle skriftstedene i Bibelen som underviser om det å falle i ånden. ?
? ? ? ? ? ? Som du ser, så var det fort gjort . . . for det finnes nemlig ikke et eneste skriftsted i Bibelen som underviser om det å falle i ånden. Det finnes ingen eksempler på at noen falt i ånden i Bibelen. Jesus og apostlene underviser heller ikke om det å falle i ånden. Les apostlenes gjerninger, og finn alle sammenhenger der de nyfrelste ble lagt hendene på, slik at de fikk Den Hellige Ånd. -Falt noen av dem? Det går selvfølgelig an å argumentere med at selv om det ikke står nedtegnet i Bibelen, så kan det godt hende at slikt skjedde uansett. -Det blir i så fall å åpne opp for at nesten hva som helst faktisk kan ha skjedd,-slik som at Tarzan for eksempel gikk tørrskodd over Atlanterhavet. -Jo,-for bibelen sier ikke at han IKKE gjorde det . . . Faktum er at Bibelen ikke nevner det å falle i ånden i det hele tatt, -enten vi liker det eller ikke! Før vi går videre, kan vi se litt på forskjellige mennesker sine grunner for enten å godta eller forkaste noe som blir presentert for dem. Noen mennesker er som skapt for vår tids forbruker-samfunn: -De godtar hva det enn skulle være, bare det er nytt! Slike personligheter finnes det også blant oss som er kristne;-noen kaster seg inn i slike ting som å falle i ånden, -lattervekkelser og til og med vekkelser hvor folk liksom skal ha fått gulltenner, ene og alene fordi at det er noe nytt og spennende. -Om det nye er fra Gud eller djevel, lager de seg overhodet ingen tanker om. Andre mennesker er litt mer kritiske,-uten at det dermed står så særlig mye bedre til med disse heller. De biter på agnet, bare en kjent forkynner forteller dem at ordene å falle, og ordet latter forekommer så og så mange ganger i bibelen. At disse skriftstedene som ordene forekommer i, ikke har noe med saken å gjøre, tenker de aldri over. Så har vi heldigvis dem som aldri godtar noen ting før de etter å ha undersøkt grundig ser om det har solid støtte i bibelen eller ikke. Jeg skal være enig i at ikke alle mennesker har tid, eller mulighet for å sette seg inn i saker og ting på en grundig måte. -Men dette er en dårlig unnskyldning hvis du tilhører de to første mennesketypene som er nevnt ovenfor. For det som i tillegg kjennetegner disse,-er at de heller ikke er det minste interessert i å høre på slike som HAR undersøkt disse tingene. La oss fortsette med å se på hva Guds Ord forteller om å falle i ånden: Alle skriftstedene i Bibelen som handler om å falle kan deles inn i to grupper: De som falt frivillig i tilbedelse,-og de som falt ufrivillig. Der folk faller ufrivillig er det snakk om demonbesatte personer,-samt episoden hvor de romerske soldatene kom for å arrestere Jesus i Getsemane. -Disse falt bakover. Forklaringen man har på at mennesker faller i ånden, er at den menneskelige kroppen ikke er i stand til å takle nærværet av Den Hellige Ånd. -Derfor faller man altså. -Hvordan kan det da ha seg at ikke alle som er tilstede i møtet faller? -Hvorfor faller ikke de som står bak for å fange folk opp også? -Og hvorfor står det noen bak for å fange opp dem som faller i det hele tatt? Joda,-jeg vet at svaret er for at ikke den som faller skal skade seg. -Men hvis det er Gud som står bak det å falle,-er det ikke da naturlig å tro at den samme Gud som forårsaker fallet også sørger for at vedkommende ikke skader seg? Det å falle i ånden blir sett på som en velsignelse. -Når ble en velsignelse fra Gud så risikofyllt at at det må stå folk bak deg for å hindre at du blir skadd på grunn av velsignelsen? -Hvordan vil du forklare det? Ja,-for det bør det faktisk finnes en ganske så god forklaring på! -Allikevel mener jeg det må være lov å falle i et møte. Mange ufrelste mennesker som tar i mot frelsen ramler noen ganger over ende i fortvilelse over sin synd. -Og det er ikke så rart,-siden hvem klarer vel å stå oppreist etter å ha fått åpenbart at fortapelsen og Guds vrede over synden faktisk er virkelighet? Selve handlingen å falle, er det ingen grunn til å reagere mot, det er da heller ikke denne, og lignende måter å falle på jeg er ute etter å kritisere. Det finnes skriftsteder som blir brukt som forsvar for det å falle i ånden. La oss se på dem: Matt.17:6 Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham! Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke! For det første falt disiplene fremover på sine ansikter fordi at de ble fylt av frykt. Faller mennesker i Toronto-bevegelsen og i andre sammenhenger fordi at de blir fyllt av gudsfrykt? For det andre befaler Jesus dem å stå opp igjen. Hvis det er et poeng for Gud at folk skal falle hele tiden, hvorfor ber da Gud folk stå opp igjen med en gang? Dette er et trekk vi finner igjen i absolutt alle tilfeller i Bibelen hvor folk faller når de står åsyn til åsyn med Gud, -at de blir fyllt av gudsfrykt og blir umiddelbart bedt om å reise seg igjen. Ap.Gj.9:5 Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? I dette eksempelet falt Paulus fordi at han ble "arrestert" av Jesus. Paulus var på dette tidspunktet en fiende av Jesus. Faller vi fordi at vi er fiender av Jesus,-og i likhet med Paulus blir stanset i våre handlinger? Dette skriftstedet er et tynt argument for det å falle i ånden, siden situasjonen nevnt ovenfor og situasjonen når man faller i ånden i dag, ikke har det aller minste med hverandre å gjøre. Profeten Daniel falt på fremover på magen da han var opprykket i himmelen. (Dan.11:16) Apostelen Johannes falt frivillig ned for å tilbe da han var på samme sted. Det rare er at begge får umiddelbar beskjed om å reise seg opp igjen. I 2.Krønikebok leser vi om ofringen i Salomos tempel. -Dette skal liksom stjernebeviset på at bibelske personer falt i ånden. Når vi leser sammenhengen, ser vi at også dette skrumper inn til ingenting: 2.Krøn.5:13,14 ...da ble huset, Herrens hus , fyllt av en sky. Og på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Herrens herlighet fylte Guds hus. Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste. De falt altså? Nei,-det som står omtalt her, er at prestene ble hindret av skyen i å utføre tjenesten, en tjeneste som ble utført stående. La oss granske denne passasjen grundig,-siden dette blir regnet som det sterkeste "beviset" på at folk falt i ånden i det gamle testamente. Den nye Norske King James utgaven sier følgende: . . . slik at prestene ikke kunne FORTSETTE tjenesten på grunn av skyen. Zondervan Amplified Bible sier: . . . so that the priests could not stand to minister because of the cloud. King James 1611-versjonen sier: . . .so that the priests could not stand to minister by reason of the cloud. Ordet stand (stå),-er oversatt fra det hebraiske ordet som betyr bl.a. å være opptatt, -fortsette,-tjene,-ordinere,-være tilstede m.m. Les videre: 2.Krøn7:2,3 Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset. Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus. Alle Israels barn så hvordan ilden falt, og Herrens herlighet kom over huset. Da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden, og tilbad og lovet Herren. Skyen var inne i tempelet,-prestene stod utenfor. -Hvordan kunne prestene falle under Guds herlighet når skyen var inne i tempelet, og de selv stod utenfor? Israels barn kastet seg ned,-frivillig,-de falt ikke under Guds kraft, -de ble ikke slått ned i ånden. Les videre til vers 6: . . . Og prestene STOD på sine poster, og levittene STOD med Herrens musikkinstrumenter ... Da falt jo ikke prestene allikevel. -Her ble det ikke mye igjen av bibelsk støtte for det å falle i ånden. Vi finner altså ingen eksempler i Bibelen på at folk falt i ånden, slik vi praktiserer det idag. Jesus forårsaket ikke at noen falt,-unntatt de som var demonbesatte. -Og dem ga Han beskjed om å tie stille! Ingen av de kristne falt,-ikke en gang når de ble lagt hendene på, slik at de fikk den Hellige Ånd. (Les Apostlenes gjerninger og se selv,-hvis du ikke tror det!) Heller ikke finner vi skriftsteder som støtter det å falle i ånden. Ikke er det profetert at noe slikt skulle skje i fremtiden heller. -Hvorfor faller folk i ånden da??? -Og hvorfor blir noen predikanter sinte, og forsøker å dytte folk i gulvet når de ikke faller frivillig? Det å falle i ånden kan gjøres på to måter: -At man bare later som at man faller,-fordi at man ikke tør å gjøre annet enn å følge med strømmen. -Eller at det faktisk kommer en kraft inn i deg som slår deg ned, som gjør at du ikke greier å reise deg opp igjen. Den første måten,-at du bare later som om du faller, er god gammeldags religiøsitet og hykleri. Det er den samme sure bedervede vinen, tømt over på nye flasker. Den andre måten,-at du blir slått ned av en kraft,-er mer skremmende. -Hvilken kraft er det vi snakker om, siden det å falle i ånden ikke nevnes med et ord i Bibelen? Når begynte Gud å tvinge "velsignelser" på folk? At du ikke kan kontrollere din egen kropp er ikke Bibelsk,-og det er ikke i Guds natur å overta verken sinnet ditt eller kroppen din på den måten. Noen mennesker utviser merkelig atferd når de "er slått ned av ånden." Skjelving,-kraftige spasmer, skrik og brøl eller latter som ikke kan stanses. Hvor i Bibelen finner du slik praksis? -Bare i de tilfeller hvor Jesus og apostlene møtte demonbesatte mennesker møter vi en oppførsel som ligner på det som skjer i mange møter idag. Luk.4:35 Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham. Luk.9:38 Se til min sønn! for han er min eneste, og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. |