Forfatterens trosmessige stå-sted,- og hvordan artikkel-serien ble til . . .
Menighets-tilhørighet:
En del mennesker som har lest artikkel-serien har vært interessert i å få vite hvor jeg står i det trosmessige landskapet.
Jeg tihører altså IKKE en eller annen merkelig sekt,-men har hatt tilhørighet til forskjellige menigheter som best kan karakteriseres
som karismatiske pinse-forsamlinger.
Disse forsamlingene har i stor grad følt seg tiltrukket av trosforkynnelsen, og et par av disse menighetene har vært mer eller mindre
rendyrkede tros-menigheter.
I dag regner jeg meg IKKE som en karismatisk kristen, noe du sikkert fort får mistanke til ved å lese artikkel-serien.
-Da tror du vel kanskje at jeg er en tørr kristen som ikke har Ånden, og som nesten ikke lenger tror på bibelen?
-Hvis du tror det, så er du sannsynligvis av den oppfattning at ordet "karismatisk" betyr levende og bibeltro kristendom,
og at ordet "ikke-karismatisk" betyr død og kraftløs kristendom?
-Så spørs det da,-om dette er den rette definisjonen av ordet "karismatisk".
-Jeg må uansett si som sant er,-at det finnes mange bra karismatiske menigheter,-og mange flotte karismatiske kristne,
men jeg har opplevd så mye svermeri, falske profetier, merkverdige lærestninger og direkte uorden i møtene i den leiren, at
ordet karismatisk nok har en annen betydning for meg enn dét det samme ordet har for deg.
Litt om hva jeg tror på:
Det finnes mange rare oppfattninger hos oss kristne, og jeg har sikkert noen jeg også,-men dette er noe av det jeg tror på:
Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, at Han vært til fra evighet til evighet, at Gud oppreiste Ham fra de døde, og at Han sitter ved Faderens høyre hånd.
. . . at Han er universets herre, og skapningens frelser og gjenløser.
. . . at Han er gitt ALL makt,-i himmelen og på jorden.
. . . at Han en dag skal komme tilbake, for å hente sin brud,-menigheten.
. . . at mennesket er dømt til evig fortapelse hvis det avviser Kristi frelses-gjerning.
. . . at Kristus ved sin død på korset, utslettet skyldbrevet som gikk imot oss.
. . . at Jesus er den ENESTE veien til frelse.
. . . at Jesus var sant menneske og sann Gud i sin vandring på jorden.
. . . at vi er frelst av nåde, og IKKE ved lov-gjerninger.
. . . at dåpen skal være slik den er beskrevet i Apostlenes Gjerninger,-altså full nedykkelse i vann.
. . . at Gud svarer på bønn . . . på den måten Han vil, -og ikke slik vi nødvendigvis vil.
. . . at bibelen er Guds Ord, og inspirert av Ham . . . . hvert eneste ord.
. . . at Gud helbreder syke som svar på vår bønn . . . etter sin egen vilje.
. . . at Gud er en tre-enig Gud,-Fader, Sønn og Hellig Ånd.
. . . at Den Hellige Ånd er en person, og ikke bare en kraft.
Denne listen kunne blitt lang,-men dette er altså noe av det jeg tror på.
Veien fram til frelsen i Kristus:
Det kan være på sin plass og gi et kort sammendrag av det en kan kalle min trosmessige utvikling:
Jeg vokste opp i et hjem uten noen som helst religiøs påvirkning, noe jeg på ihvertfall på noen måter anser som både vel og bra.
-I det minste så blir man på denne måten ikke "programmert" til å få noen spesiell teologi den dagen en begynner å lese i bibelen,
og søke Gud.
Uansett barnetro, eller mangel på sådan,-jeg var på søken etter "noe mer", slik som de fleste andre, og havnet tidlig i ungdomstiden
i et miljø hvor interessen for New-Age filosofi og Østens mystikk var stor.
Vi holdt ofte til i en ungdoms-klubb ledet av en Indisk guru som faktisk bare lå et steinkast unna der hvor Oslo Kristne Senter
har sitt tilhold idag.
Noen av oss tok yoga-øvelser og meditasjon på alvor, mens andre hadde et mer slapt forhold til det å gå inn i diverse krevende
øvelser med liv og lyst.
Selv tilhørte jeg dem som nok var interessert,-men tiltakslysten var det heller så som så med.
Påvirkningen fra dette miljøet kom til å følge meg inn i mitt voksne liv, og mange av mine venner og bekjente ble derfor mennesker
som hadde interesse for alt som hadde med New-Age og Østens religioner å gjøre.
Etterhvert som årene gikk, fikk jeg øynene opp for at bibelen var en ganske så interessant bok. -Allikevel drømte jeg aldri om å bli
en kristen. Tvertimot så gikk det en helt annen vei.
En dag fikk jeg besøk av noen venner som hadde gått inn i en yoga-sekt ved navn Ananda Marga. -Med seg hadde de en Indisk yogi
som skulle være deres veileder.
De ønsket å etablere et senter for denne organisasjonen i Skandinavia, og jeg ble spurt om jeg kunne stille meg selv og mitt hjem til
rådighet for dette formålet.
Jeg aksepterte oppgaven, og nå startet undervisningen i Tantra-Yoga.
Dét var det smarteste jeg kunne ha gjort,-for nå begynte Gud å bevege på seg.
Tantra-Yoga har bi-virkninger som ikke føles spesiellt bra,-og jeg fikk det til tider virkelig ille med skremmende visjoner og lignende ting
om nettene.
For å gjøre en lang historie kort, så førte alt dette til at jeg begynte å rope på Gud etter svar på hva som egentlig var sannhetens
vei . . . yoga, eller det som bibelen fortalte.
Svaret sier seg selv,-en tid senere ble jeg frelst, og vendte meg om fra all New-Age tankegang og yoga-filosofi.
Senere skulle jeg til min store fortvilelse oppdage at det Herren hadde utfridd meg fra, var på vei inn i mange kristne
forsamlinger . . . men dette kan du lese mer om i artikkel-serien.
Hvordan artikkel-serien ble til:
Jeg har hørt mye merkelig forkynnelse opp igjennom årene,-og en kan jo bare lure på hvor alt sammen havner hen tilslutt.
Går det inn det ene øret, og ut igjen av det andre, eller er det slik bibelen forteller oss,-at forkynnelsen vi hører, skaper tro?
I så fall er det mye rar tro blant folk flest.
En dag begynte jeg å spørre meg selv hva jeg egentlig trodde på. -Skremmende nok, så kunne jeg faktisk ikke svare på spørsmålet.
Jeg kunne sikkert bare ha glemt hele greia,-men istedenfor så begynte jeg å be Gud om nåde til å få satt søkelyset på alt
søppelet som måtte ha samlet seg opp i bevisstheten opp igjennom årene.
Bønnesvaret lot ikke vente på seg,-og jeg snublet snart over en og annen bok som forklarte hva for eksempel JDS-læren egentlig går ut på.
Det er slik, at så lenge det aller mest ekstreme innen trosbevegelsen får juling, så er alt bare morsomt.
Det skulle vise seg at Gud hadde større planer enn det jeg hadde,-og etterhvert begynte ting av lære-messig karakter
som jeg ønsket å beholde å rase sammen også.
Nå var det ikke så morsomt lenger,-jeg hadde regnet med å få fjernet en og annen murstein i byggverket, men at hele bygget
skulle rase sammen, hadde jeg ikke regnet med.
Men det var altså akkurat det som skjedde,-og jeg var svært fortvilet og havnet midt opp i noe som kan kalles en religiøs krise.
En kveld ba jeg til Gud i fortvilelse: "-Hvis du river ned alt jeg tror på . . . hva skal det så bli tilbake?"
På en eller annen måte, så fikk jeg omsider sovnet,-og våknet opp dagen etter med en eneste krystall-klar tanke i hodet.
Enkelte ganger kan tanker være så klare og kraftige at de nesten høres ut som en stemme, og slik var også denne tanken :
"-Det du har igjen etter at alt er tatt i fra deg,-er Jesus Kristus og Hans nåde . . ."
Da var det at alt falt på plass,-og at fortvilelsen forsvant som dugg for solen.
I tiden som kom etterpå, følte jeg behov for å skrive notater for liksom å sette ord på ting som har med læremessige spørsmål og
forskjellig forkynnelse å gjøre.
Vel,-som du ser, så tok skrivekløen fullstendig overhånd,- og før jeg ante ordet av det, var det blitt til nesten en hel bok.
Det jeg har skrevet i artikkel-serien avslører hvilket syn jeg har på forskjellige saker og ting.
Det er fullt mulig å ha et syn på forhånd, og så lete med "lys og lykte" for å finne støtte for det synet man allerede har bestemt seg for å ha.
Denne gangen skjedde det motsatte . . . jeg hadde IKKE dette synet på disse tingene når jeg begynte å skrive artikkel-serien.
Derfor opplevde jeg det,-slik jeg har nevnt tidligere, som at alt jeg før hadde trodd raste sammen.
Etterhvert som jeg undersøkte,-i bibelen, og andre steder,-ble jeg tvunget til å endre oppfattning om en hel rekke ting som jeg før hadde oppfattet som sannhet.
Denne prosessen var heller ikke alltid like enkel å komme seg igjennom. -En prosess som ikke er ferdig ennå,-og som nok heller aldri kommer til å bli ferdig.
-Så uansett om noen leser det jeg har skrevet eller ikke . . . så vet i det minste jeg litt mer om hva jeg tror på,-og hvorfor. . . .